De fleste har trolig fått med seg at interessen for solcelleanlegg har økt kraftig i takt med de økende strømprisene. En av konsekvensene er at solcelleanleggene blir stadig større. Det skyldes i hovedsak at det er mye å spare på å være mest mulig selvforsynt med energi. Samtidig har de høye prisene gjort at det plutselig har blitt mye mer lønnsomt å selge overskuddsstrøm tilbake til nettet enn for bare et par år siden.
Faktisk opplyser Solcellespesialisten at et gjennomsnittlig solcelleanlegg på en enebolig har vokst fra 3,5 kWp i 2015 til godt over 10 kWp i 2022. Dette burde være positivt for alle parter, men det viser seg at det er noen humper i veien som kan bli kostbare å utbedre.
Utfordringen ligger i at høy produksjon fra solcelleanlegg som mates tilbake til nettene kan føre til høyere spenning enn det som er tillatt. Det har seg nemlig slik at spenningen i strømnettene ikke skal variere mer enn pluss/minus 10 prosent fra 230 volt. Altså er det tillatt med variasjoner fra 207 til 253 volt. Dersom spenningen blir høyere enn 253 volt kan det oppstå skader på elektrisk utstyr som er tilkoblet. Det være seg lyspærer, kaffetraktere, elbilladere eller annet elektrisk utstyr, som i utgangspunktet kun er designet for å spenningsvariasjoner innenfor det nevnte intervallet.
Nettselskapene bærer ansvaret og kostnadene
Det viktige i denne sammenhengen er at det er nettselskapene som har ansvar for at spenningen holder seg innenfor grenseverdiene. Og med en stadig mer solkraft som selges tilbake til nettet, begynner flere av nettselskapene å se konturene av til dels store investeringer for å utbedre nettene slik at de klarer å holde seg innenfor tillatt spenningsvariasjon.
Dette er nemlig kostnader nettselskapene ikke uten videre kan skyves over på de som selger solkraft tilbake til nettet. Det henger sammen med at de ikke kan kreve anleggsbidrag fra strømprodusenter som ikke eksporterer mer strøm enn de importerer.
Løsninger er på vei
Én mulig løsning på utfordringen er å sette grenser for hvor store solcelleanlegg det er mulig å montere, men dette vil i mange tilfeller være stikk i strid med ambisjonene om et grønt skifte og vil sette en effektiv stopper for mulighetene til å bli mest mulig selvforsynt med energi.
Derfor utvikles det nå løsninger som skal kunne gjøre automatiske justeringer på det enkelte solcelleanlegg når spenningen er i ferd med å bli for høy. Det vil i praksis si at solcelleanlegget ikke produserer for fullt i perioder der spenningen er i ferd med å nå for høye nivåer. Slike løsninger vil både ivareta den enkeltes ønske om å produsere mest mulig energi, samtidig som nettselskapene kan skånes for store investeringer.